Vi lever i en verden der ideer om hva som er bra og dårlig for helsen vår blir utfordret daglig. Et raskt søk i sosiale medier viser videoer med alvorlige påstander om helseskadelige effekter av fluor, og som pasient/forelder står man med en usikkerhet om hva og hvem man skal stole på. Etter hvert som vi i verden knyttes tettere og tettere sammen vil det bli økende grad av akkurat dette, og det blir viktigere for oss tannleger å forklare hvorfor vi tenker som vi gjør.
Hvordan virker fluor?
Emaljen er det ytterste laget av tannen, og er dannet i hovedsak av et stoff som heter hydroksylapatitt. Emaljen er utsatt for syreskader ved at hydroksylapatitt reagerer med syre i vanlig mat og drikke, og ved skader på denne emaljen øker risikoen for at bakterier kan trenge seg inn i tannen og medføre infeksjon. Denne infeksjonen er det vi kaller «hull i tennene» (karies). Fluor virker bl.a. ved å binde seg til hydroksylapatitt og danne et beskyttende lag som gjør emaljen sterkere mot syreskader. Den beste effekten av fluor kommer når fluor får virke lokalt rundt tennene. Fluor virker forebyggende mot hull, noe vi har visst i snart 100 år, og hull i tennene er en folkesykdom som fører til mye plager og kostnader for folk. Forskning viser i økende grad at kronisk infeksjonssykdom i tennene trigger sykdom andre steder i kroppen deriblant hjertesykdom. Å bekjempe karies tidlig er derfor særdeles viktig, og fluor og god tannhygiene er sentralt for å få dette til.
Fluorose
Fluortabletter og drikkevann med fluordose over 0.7 ppm (partikler per million) kan øke risiko for at det dannes hvite flekker på tennene som kalles fluorose. Dette er ikke farlig, men kan være sjenerende. Fluor i små konsentrasjoner som ikke svelges, er ikke assosiert med fluorose ifølge europeisk barnetannlegeforening.
Er fluor nevrotoksisk?
De forebyggende effektene av fluor har på verdensbasis vært sett på som så positive at i flere land har man valgt å legge til fluor i drikkevann. Dette gjøres ikke i Norge. Nyere forskning viser at økende doser av fluor i drikkevann er assosiert med lavere grad av IQ hos barn i blant annet Kina. Disse studiene har gjort at det har vært økende skepsis rundt fluor generelt, og dette er en av grunnene til at vi oftere ser bekymringer i sosiale medier om at fluor er nevrotoksisk. Slike ytringer er noe man bør være veldig var med å bruke i Norge. Oksygen og vann er eksempler på to ting som absolutt alle bør være enige i at er livsnødvendig og trygg, men å drikke for mye vann eller oppholde seg i 100 % oksygen-holdig luft over lengre tid fører til hjerneskade. Ingen ville i en debatt om vi trenger vann og oksygen brukt nevrotoksisitet som et argument.
Det som er viktig å huske på når man hører slike utsagn om fluor og nevrotoksisitet er at man må skille mellom fluor i høye konsentrasjoner som svelges, og fluor i små konsentrasjoner som ikke primært svelges, men brukes lokalt. Tannkrem med fluor inneholder svært små mengder fluor som primært ikke skal svelges/spises, men brukes ifm. tannpuss. Fluoren som er i tannkremen vil da i hovedsak binde seg til tennene, og gir en utrolig stor helsegevinst på både individuelt og samfunnsnivå.
Er fluor farlig?
Fluor slik det brukes og anbefales brukt av norske tannleger er ikke farlig. Forskning er i utvikling, og man skal aldri være bastant, men utifra dagens og de siste 80 års viten kan vi trygt anbefale fluor i tannkrem til barn etter nasjonale og europeiske råd. Dersom barn på tross av fluortannkrem får mye plager med hull i tennene, kan tannlege anbefale munnskyll med fluor eller fluortabletter. Disse rådene samsvarer med Helsedirektoratet sine vurderinger om temaet.
Helsedirektoratet anbefaler tannpuss to ganger daglig og at man:
- Bruker fluortannkrem fra første tann kommer frem
- Øker mengden tannkrem etter hvert som barnet blir eldre
- I starten: knapt synlig mengde (0,1 ml)
- 1 år +: mengde tilsvarende barnets lillefingernegl
- 3 år +: ertstor mengde (0,25 ml)
- 5-6 +: øke mengde ytterligere.
- De yngste barn bør bruke tannkrem med 0,1 % fluor, mens barn over 6 år og voksne bør bruke tannkrem med 0,15 % fluor.
Kilder:
Toumba, K.J., Twetman, S., Splieth, C., Parnell, C., van Loveren, C. & Lygidakis, N.A. (2019) Guidelines on the use of fluoride for caries prevention in children: an updated EAPD policy document. European Archives of Paediatric Dentistry, 20(6), pp.507–516. Available at: https://doi.org/10.1007/s40368-019-00464-2 (Accessed: 22 December 2025).
Nassar, Y. & Brizuela, M. (2023) The Role of Fluoride on Caries Prevention. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan–. Available at: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK587342/ (Accessed: 22 December 2025).
Helsedirektoratet (2019) Voksne bør pusse tennene to ganger daglig med fluortannkrem. Available at: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/helsefremmende-og-forebyggende-tannhelsetiltak-for-voksne-over-20-ar/rad/voksne-bor-pusse-tennene-to-ganger-daglig-med-fluortannkrem (Accessed: 22 December 2025).